søndag 11. januar 2009

Januar 2009


Bortimot 1000 personar møtte opp ved Den blå steinen i går, lørd. 10.jan.

Veldig mange av Paleatinarane som bur her i vår by har nær familie som er drept eller lemlesta i Gaza.
Byen vår har mange menneske som enda meir enn oss andre fortviler over det som skjer.

Å gå i tog til støtte for befolkningen i Gaza er ikkje berre å sende signal til våre politikarar, til Israel og andre om at vi tek avstand frå krigen Israel fører.

Folk i Gaza får vite om kva som skjer, og dei gjev uttrykk for at det betyr uendeleg mykje at dei ikkje er gløymde,
at folk møter opp og støttar dei.

Dette lys er ikke solen, men en brann
Disse skyer er av røk og ikke vann
Denne grunn er bare aske ikke jord
Denne sang er bare handling, ikke ord.

Det vi ligger i er piggtråd, ikke lyng
Dirigenten roper: skyt, og ikke syng
Med gevær og ikke stokk står vi parat
og i hånden ingen gren, men en granat

Det som stormer er kanoner, ikke storm
Det som lyner er et folk i uniform
Dette folk er ikke folket, men en rest
Det er mennesker som dreper, ikke pest

Denne sang er bare blod og ikke blekk
Dette folk er ingen fugl som kan fly vekk
Denne krig er ingen krig som kan gi fred
Vi har reist oss og kan se vi er slått ned.

Dette diktet skreiv Georg Johannesen til minne om oppstanden i Warzawas getto våren 1943.
tiår på tiår har gått,
grusomheten er ikkje slutt, men kven som innehar rollene har endra seg.

1 kommentar:

Helle Kjersti sa...

Det er sterke ord. Finner ikke mer å tilføye....